LA6M Midt-Tromsgruppen av NRRl har fått masse av det utstyret som LA1DD Peder har hatt og har brukt i årevis. Vi har fått masse dokumentasjon på dette og hint, deriblant morseprøver fra den tid at det var aktuelt. Peder er i dag på sykehjemmet på Andslimoen.
I 2021 fikk vi selebert besøk av LA1DD Peder og hans svigersønn Stig Magne Hagen.
Her sitter LA6TOA til venstre med Høvdingen LA1DD Peder Nordvik ved sin side.
Da jeg spurte Peder om han kjente igjen utstyr etc, deriblant CW, var svaret fra han,- dessverre,- men jeg har glemt så masse,- og hørselen er ikke det den var.
Peder har hatt mange talenter, boka her tyder på det:
Kontorvesken til Peder, velbrukt er nok et godt ord:
Morseprøver fra den tiden det var aktuelt.
LA1DD Peder Norvik gikk Silent Key nyttårsaften 2025.
Kopi av nekrolog skrevet av hans svigersønn Stig Magne Hagen:
Peder Wilhelm Norvik, Bardufoss, sovnet stille inn på Målselv sykehjem 31 desember 2025, han ble 96 år gammel.
Peder Wilhelm Norvik, født i Vadsø og hadde sine oppvekstår i Kirkenes. Han kommer fra kjente og kunnskapsrike familier som har satt spor i norsk samfunnsliv. Både Skogsholm- (den kjente distriktslegen i Finnmark) og Norvik-familien har markert seg innen politikk og som toppledere i næringslivet. Peders far var skipskaptein på verdenshavene og i Kina, senere var han havnefogd i Kirkenes og Tromsø. Peders mor var utdannet telegrafist.
Krigens brutalitet opplevde han på nært hold, med tyskernes herjinger samt den allierte og russiske ut-bombingen av Kirkenes. Typisk for Peder og hans higen etter kunnskap, er at han under evakueringen i 1944 klarte å få med seg sitt 6-binds leksikon.
Etter krigen tok han telegrafistutdanning i Hæren (Jørstadmoen) og tjenestegjorde i Hålogaland sambandsbataljon. Han var med å bygge opp Garnisonen i Porsanger og norske grensevaktstasjoner langs den Sovjetiske grensen.
Senere seilte han på verdenshavene som telegrafist, og avsluttet med å seile en sesong med DS Lyngen som gikk på Svalbard.
Peder Norvik tok senere sin flygelederutdanning i England praksis på Sola ved Stavanger, og kom til Bardufoss på 50-tallet, her ble han hele yrkeslivet.
Som sjefsflygeleder på Bardufoss opplevde på nært hold den kalde krigens allierte luftoperasjoner i nord og inn mot Sovjetunionen. Han var også sentral når Forsvaret hadde behov for å koordinere NATOs enorme luft-operasjonene på Nordkalotten. Når det ble utført hemmelige luftoperasjoner nord- og østover var oftest Peder inkludert. Når U-2 flyene fløy fra Pakistan over Sovjet var Bardufoss reserve landingsplass for Bodø med Peder på vakt – det skjedde da også at de landet på Bardufoss.
Samtidig med sin sivile yrkesaktive karriere, utførte han nemlig også spesialoppdrag for Forsvaret. I nær 30 år var han en betrodd medarbeider og hemmelig agent i «Stay Behind» der han var involvert i den kalde krigens mer ukjente oppgaver. Å være en del av denne okkupasjonsberedskapen medførte både spesialtrening innen samband, sabotasje og likvideringer. Tidvis var det også skarpe oppdrag. Å leve et slikt hemmelig liv, med eget dekknavn, satte sine preg. For sin innsats og plikttroskap ble han tildelt et spesielt diplom personlig signert av Forsvarssjefen.
Få viste vel så mye om Bardufoss flystasjon og mange er de som jobbet på stasjonen, inkludert besøkende flycrew, husker Peder sin stødige og trygge ledelse fra kontrolltårnet. Peder kjempet lenge for ny flykontroll på Bardufoss og an avsluttet sin yrkesaktive karriere fikk innviet nytt flytårn på Bardufoss flyplass. For sin innsats ble han også tildelt Kongens fortjenestemedalje.
Peder har alltid vært en engasjert person, spesielt har han markert seg som aktiv telegrafist og radioamatør (LA1DD) i Relæ-ligaen i Midt-Troms, kor-sanger og som medlem i Målselv Lions Club.
De som kjenner Peder vet at det han leste mye – og det Peder leste husket han, og hans viten innen historie og geografi var som et leksikon.
Erna og Peder bygde hus på Fagerlidal og fostret opp 4 barn, alle spreke jenter som ifølge naboene kunne skape skikkelig med liv.
Peder hadde noen gode år på sykehjemmet, han trivdes godt og var takknemlig for den gode omsorg, god mat, og pleie som de ansatte ga ham.
Det blir ikke begravelse med det første, men en begravelse/urnenedsettelse planlegges senere.
